Sure Al-Ma'arij — Vers 36

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «قِبَلَكَ»: mot deg, i din retning.
• «مُهْطِعِينَ»: de som haster av gårde med strukne halser og fikserte blikk, uten å ta øynene bort.

Tolkning av verset:

Hva er det som driver disse vantroende til å haste mot deg, o Profet, med strukne halser og stivnede blikk? De samles rundt deg, både til høyre og venstre, i spredte grupper, for å lytte til deg, håne deg eller undre seg over det du sier. De haster ikke av tro eller søken etter sannheten, men av forakt og avvisning. Spørsmålet i verset er ment å fordømme deres holdning og påpeke det meningsløse i deres hastverk: Hva er det egentlig som får dem til å storme mot deg på denne måten? Er det fordi de håper å oppnå noe? Deretter avsløres deres tomme forhåpninger – de ønsker å komme inn i Paradisets evige lykke, men de er skapt av en ringe dråpe, slik alle mennesker er, og de har valgt vantro. Hvordan kan de da fortjene Paradiset? Deres hastverk og hovmod står i skarp kontrast til deres svake opprinnelse og manglende tro.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset advarer mot hovmod og selvbedrag: Ingen kan oppnå Guds nåde uten oppriktig tro og gode handlinger, uansett hvor mye man haster eller skryter.
• Det minner oss om menneskets svake opprinnelse – skapt av en dråpe – for å ydmyke oss og få oss til å erkjenne vår avhengighet av Gud.
• Det oppfordrer oss til å reflektere over våre intensjoner: Haster vi mot det som er rett med oppriktighet, eller løper vi etter tomme ting?
• Verset trøster profeten og de troende ved å vise at de vantroendes oppførsel er irrasjonell og dømt til å mislykkes, og at sannheten til slutt vil seire.