Sure Al-Muddaththir — Vers 25

Forklaring av vanskelige ord:

• إِنْ: her i betydningen "ikke" (nektelse).
• هَذَا: viser til det som ble sagt tidligere, nemlig Koranen.
• قَوْلُ الْبَشَرِ: menneskers tale eller utsagn.

Tolkning av verset:

Dette verset er en fortsettelse av fortellingen om Al-Walid ibn Al-Mughirah, en av Quraysh-lederne som forsøkte å finne en unnskyldning for å avvise Profeten Muhammeds budskap. Han tenkte grundig og planla i sitt indre hva han skulle si for å sverte Profeten og Koranen. Da han ikke fant noen reell feil eller svakhet i Koranen, vendte han seg bort fra sannheten i arroganse og sa: "Dette er ikke noe annet enn menneskers tale." Han mente at Koranen ikke var Guds ord, men bare noe et menneske hadde lært av andre og fremstilt som guddommelig åpenbaring.

Ifølge enkelte overleveringer refererte han til to slaver fra Persia som bodde i Mekka, og som Profeten pleide å sitte sammen med. Al-Walid hevdet at Koranen ikke var mer enn disse to mennenes ord, som Profeten hadde lært av dem. Dette var et desperat forsøk på å svekke Koranens autoritet, men det var en påstand uten holdbarhet, for Koranens språk, innhold og dybde er umulig å etterligne for noe menneske.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Koranen er Guds ord, ikke menneskers verk, og dens retoriske og innholdsmessige perfeksjon er et bevis på dens guddommelige opprinnelse.
2. Mennesker som avviser sannheten, tyr ofte til svake og urimelige unnskyldninger når de ikke kan møte den med logikk eller bevis.
3. Verset viser at ingen menneskelig påstand kan endre sannhetens natur; Koranen forblir en veiledning og et mirakel uansett hva motstanderne sier.
4. Det oppfordrer den troende til å stole på Guds ord og ikke la seg påvirke av tomme beskyldninger, for sannheten vil alltid seire til slutt.