Sure Al-Qiyama — Vers 37

Forklaring av vanskelige ord:

• نُطْفَةً: en svak og liten dråpe.
• مِن مَّنِيٍّ: fra sædvæsken som kommer fra mannen.
• يُمْنَىٰ: som helles og føres inn i livmoren.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål til mennesket som benekter oppstandelsen og tror at han er overlatt til seg selv uten regnskap eller straff. Verset minner mennesket om hans svake og ydmyke begynnelse: Var han ikke tidligere en liten, svak dråpe av sædvæske som ble helt inn i livmoren? Denne dråpen var uten verdi og styrke, men Gud skapte den og formet den til et fullkomment menneske i beste skikkelse. Han som skapte mennesket fra denne ubetydelige dråpen, og ga det to kjønn – mann og kvinne – Han er visselig i stand til å gjenskape mennesket etter døden. Dette verset vekker menneskets fornuft og samvittighet til å erkjenne Guds makt og visdom, og til å innse at den som skapte fra ingenting, også kan gjenopplive etter døden.

Lærdommer og budskap:

• Mennesket bør ikke være hovmodig eller glemme sin opprinnelse; han ble skapt fra en svak dråpe, så all makt og styrke tilhører Gud alene.
• Å tenke på skapelsens begynnelse styrker troen på Guds evne til å gjenopplive de døde på dommens dag.
• Verset oppfordrer mennesket til ydmykhet og til å erkjenne Guds storhet, noe som fører til oppriktig lydighet og gode handlinger.
• Guds makt er ubegrenset; Han som skapte mennesket i første omgang, er i stand til å gjøre det igjen – og dette er en av grunnpilarene i troen på oppstandelsen og det evige liv.