Sure Al-Anfal — Vers 23

Ord og uttrykk i verset:

• لَأَسْمَعَهُمْ: å få dem til å høre på en slik måte at de forstår og tar imot.
• لَتَوَلَّوْا: de ville ha vendt seg bort.
• مُعْرِضُونَ: de som vender seg bort med vilje og stahet.

Tolkning av verset:

Dersom Allah hadde kjent til noe godt i disse avgudsdyrkerne som fornektet sannheten, ville Han ha latt dem høre på en slik måte at de kunne forstå og dra nytte av formaningene i Koranen og dens beviser. Men Allah visste at det ikke fantes noe godt i dem, og at de ikke ville tro. Selv om Han – hypotetisk sett – hadde latt dem høre etter at Han visste at det ikke var noe godt i dem, ville de likevel ha vendt seg bort fra troen med vilje og stahet, etter å ha forstått sannheten, og de ville ha fortsatt å vende seg bort fra den uten å bry seg om den i det hele tatt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs kunnskap er fullkommen og omfattende – Han kjenner hjertenes innerste og vet hvem som fortjener veiledning og hvem som ikke gjør det.
2. Veiledning og forståelse er en gave fra Allah, og den gis kun til dem som har et oppriktig ønske om sannheten.
3. Stahet og arroganse overfor sannheten er en av de største hindringene for å ta imot troen, selv når bevisene er klare.
4. Verset trøster den troende ved å vise at de som ikke tror, ikke gjør det på grunn av manglende beviser, men på grunn av deres egen ondskap og stahet – dette oppfordrer til tålmodighet og til å stole på Allahs visdom.