Sure Al-A'la — Vers 11

Ord som trenger forklaring:

• "Yatadžannabuhā" (وَيَتَجَنَّبُهَا): Å unngå, holde seg borte fra, eller vende seg bort fra noe.
• "Al-Ashqā" (الْأَشْقَى): Den mest ulykkelige, den verste i ondskap – refererer til den som er lengst fra troen og mest sta i sin fornektelse.

Tolkning av verset:

Dette verset fortsetter temaet fra de foregående versene, der Allah beskriver hvordan påminnelsen (formaningen) er til nytte for den som frykter sin Herre. Her sier Allah at den mest ulykkelige – den som er dypt fortapt i vantro og stahet – vil unngå denne påminnelsen og vende seg bort fra den. Dette er den som ikke frykter Allah, ikke bryr seg om formaningen, og som har forseglet sitt hjerte mot sannheten. Han vil ikke lytte til advarslene, og han vil ikke dra nytte av dem. Denne personen er den som har fortjent den største ulykken i det hinsidige, fordi han vil bli kastet inn i den store ilden (helvetes ild) og lide dens hete – verken vil han dø for å få hvile, eller leve et liv som gagner ham. Årsaken til hans ulykke er at han allerede i sitt jordiske liv hadde valgt vantro og avvisning av sannheten, og dermed hadde han skrevet sin egen skjebne.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs rettferdighet: Dette verset viser at Allah er rettferdig – Han veileder den som søker sannheten og vender seg bort fra den som bevisst avviser den. Ingen blir dømt urettferdig.
2. Viktigheten av et åpent hjerte: Påminnelsen og formaningen har kun effekt på den som har et ydmykt og mottakelig hjerte. Derfor bør vi alltid be Allah om å mykne våre hjerter og beskytte oss mot stahet og hovmod.
3. Konsekvensene av valg: Mennesket har fri vilje, og valget om å følge sannheten eller vende seg bort fra den har konkrete konsekvenser – både i dette livet og i det hinsidige.
4. Nåden i å frykte Allah: Den som frykter Allah og lytter til formaningen, oppnår suksess og frelse, mens den som vender seg bort, taper alt. Dette oppmuntrer oss til å alltid være blant dem som søker veiledning.