Sure Al-Balad — Vers 9

Ord som trenger forklaring:

• Lisān (لسان): tungen, som mennesket bruker til å tale og uttrykke seg.
• Shafatayn (شفتين): de to leppene, som hjelper til med tale og beskytter munnen.

Tolkning av verset:

Har Vi ikke gitt mennesket en tunge og to lepper, slik at det kan uttale ord og uttrykke det som er i hjertet? Tungen gjør det mulig å snakke, mens leppene lukker munnen når man ønsker å tie, og de bidrar til å forme lydene slik at talen blir tydelig og forståelig. Dette er en av Guds store gaver til mennesket, som ofte tas for gitt. Gjennom tungen og leppene kan mennesket kommunisere med andre, dele kunnskap, prise sin Herre og be om det som er godt. Dette verset minner oss om at selv de mest grunnleggende delene av kroppen vår er tegn på Guds nåde og omsorg for oss.

Lærdommer og visdom:

• Mennesket er utstyrt med utrolige gaver fra Allah, som tungen og leppene, og disse bør brukes til det som er godt og rettferdig.
• Evnen til å tale er en stor velsignelse som krever takknemlighet – vi bør bruke tungen vår til å si sannheten, spre fred og minne om Allah.
• Å tie når det er best, er også en visdom som leppene gjør mulig; ikke alt bør sies, og selvkontroll i tale er en dyd.
• Dette verset oppfordrer oss til å reflektere over hvordan vi bruker kroppens gaver, og til å erkjenne at all vår evne til å uttrykke oss kommer fra Allah, som fortjener vår takk og lydighet.