اقْتَرَبَتِ السَّاعَةُ وَانشَقَّ الْقَمَرُ(1) Timen kommer nær. Månen spalter seg. |
وَإِن يَرَوْا آيَةً يُعْرِضُوا وَيَقُولُوا سِحْرٌ مُّسْتَمِرٌّ(2) Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!» |
وَكَذَّبُوا وَاتَّبَعُوا أَهْوَاءَهُمْ ۚ وَكُلُّ أَمْرٍ مُّسْتَقِرٌّ(3) De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast. |
وَلَقَدْ جَاءَهُم مِّنَ الْأَنبَاءِ مَا فِيهِ مُزْدَجَرٌ(4) Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold, |
حِكْمَةٌ بَالِغَةٌ ۖ فَمَا تُغْنِ النُّذُرُ(5) med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke. |
فَتَوَلَّ عَنْهُمْ ۘ يَوْمَ يَدْعُ الدَّاعِ إِلَىٰ شَيْءٍ نُّكُرٍ(6) Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting, |
خُشَّعًا أَبْصَارُهُمْ يَخْرُجُونَ مِنَ الْأَجْدَاثِ كَأَنَّهُمْ جَرَادٌ مُّنتَشِرٌ(7) med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper, |
مُّهْطِعِينَ إِلَى الدَّاعِ ۖ يَقُولُ الْكَافِرُونَ هَٰذَا يَوْمٌ عَسِرٌ(8) med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!» |
۞ كَذَّبَتْ قَبْلَهُمْ قَوْمُ نُوحٍ فَكَذَّبُوا عَبْدَنَا وَقَالُوا مَجْنُونٌ وَازْدُجِرَ(9) Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget. |
فَدَعَا رَبَّهُ أَنِّي مَغْلُوبٌ فَانتَصِرْ(10) Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!» |
فَفَتَحْنَا أَبْوَابَ السَّمَاءِ بِمَاءٍ مُّنْهَمِرٍ(11) Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann, |
وَفَجَّرْنَا الْأَرْضَ عُيُونًا فَالْتَقَى الْمَاءُ عَلَىٰ أَمْرٍ قَدْ قُدِرَ(12) og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var. |
وَحَمَلْنَاهُ عَلَىٰ ذَاتِ أَلْوَاحٍ وَدُسُرٍ(13) Og Vi bar ham på et skip med planker og nagler, |
تَجْرِي بِأَعْيُنِنَا جَزَاءً لِّمَن كَانَ كُفِرَ(14) som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk. |
وَلَقَد تَّرَكْنَاهَا آيَةً فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(15) Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane? |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(16) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(17) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ عَادٌ فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(18) Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ رِيحًا صَرْصَرًا فِي يَوْمِ نَحْسٍ مُّسْتَمِرٍّ(19) Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke! |
تَنزِعُ النَّاسَ كَأَنَّهُمْ أَعْجَازُ نَخْلٍ مُّنقَعِرٍ(20) Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær. |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(21) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(22) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ ثَمُودُ بِالنُّذُرِ(23) Thamod forkastet advarslene, og sa: |
فَقَالُوا أَبَشَرًا مِّنَّا وَاحِدًا نَّتَّبِعُهُ إِنَّا إِذًا لَّفِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ(24) «Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap. |
أَأُلْقِيَ الذِّكْرُ عَلَيْهِ مِن بَيْنِنَا بَلْ هُوَ كَذَّابٌ أَشِرٌ(25) Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.» |
سَيَعْلَمُونَ غَدًا مَّنِ الْكَذَّابُ الْأَشِرُ(26) Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner! |
إِنَّا مُرْسِلُو النَّاقَةِ فِتْنَةً لَّهُمْ فَارْتَقِبْهُمْ وَاصْطَبِرْ(27) Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten! |
وَنَبِّئْهُمْ أَنَّ الْمَاءَ قِسْمَةٌ بَيْنَهُمْ ۖ كُلُّ شِرْبٍ مُّحْتَضَرٌ(28) Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid. |
فَنَادَوْا صَاحِبَهُمْ فَتَعَاطَىٰ فَعَقَرَ(29) Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne. |
فَكَيْفَ كَانَ عَذَابِي وَنُذُرِ(30) Hvordan var vel Min straff og Min advarsel? |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ صَيْحَةً وَاحِدَةً فَكَانُوا كَهَشِيمِ الْمُحْتَظِرِ(31) Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale! |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(32) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
كَذَّبَتْ قَوْمُ لُوطٍ بِالنُّذُرِ(33) Lots folk forkastet advarslene. |
إِنَّا أَرْسَلْنَا عَلَيْهِمْ حَاصِبًا إِلَّا آلَ لُوطٍ ۖ نَّجَّيْنَاهُم بِسَحَرٍ(34) Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry. |
نِّعْمَةً مِّنْ عِندِنَا ۚ كَذَٰلِكَ نَجْزِي مَن شَكَرَ(35) Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige. |
وَلَقَدْ أَنذَرَهُم بَطْشَتَنَا فَتَمَارَوْا بِالنُّذُرِ(36) Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene. |
وَلَقَدْ رَاوَدُوهُ عَن ضَيْفِهِ فَطَمَسْنَا أَعْيُنَهُمْ فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ(37) De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ صَبَّحَهُم بُكْرَةً عَذَابٌ مُّسْتَقِرٌّ(38) Om morgenen kom over dem den bestemte straff, |
فَذُوقُوا عَذَابِي وَنُذُرِ(39) «Smak Min straff og Min advarsel!» |
وَلَقَدْ يَسَّرْنَا الْقُرْآنَ لِلذِّكْرِ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(40) Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane? |
وَلَقَدْ جَاءَ آلَ فِرْعَوْنَ النُّذُرُ(41) Advarslene kom også til Faraos folk. |
كَذَّبُوا بِآيَاتِنَا كُلِّهَا فَأَخَذْنَاهُمْ أَخْذَ عَزِيزٍ مُّقْتَدِرٍ(42) De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep. |
أَكُفَّارُكُمْ خَيْرٌ مِّنْ أُولَٰئِكُمْ أَمْ لَكُم بَرَاءَةٌ فِي الزُّبُرِ(43) Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene? |
أَمْ يَقُولُونَ نَحْنُ جَمِيعٌ مُّنتَصِرٌ(44) Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?» |
سَيُهْزَمُ الْجَمْعُ وَيُوَلُّونَ الدُّبُرَ(45) Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt. |
بَلِ السَّاعَةُ مَوْعِدُهُمْ وَالسَّاعَةُ أَدْهَىٰ وَأَمَرُّ(46) Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter. |
إِنَّ الْمُجْرِمِينَ فِي ضَلَالٍ وَسُعُرٍ(47) Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap. |
يَوْمَ يُسْحَبُونَ فِي النَّارِ عَلَىٰ وُجُوهِهِمْ ذُوقُوا مَسَّ سَقَرَ(48) Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!» |
إِنَّا كُلَّ شَيْءٍ خَلَقْنَاهُ بِقَدَرٍ(49) Vi har visselig skapt alt med beregning. |
وَمَا أَمْرُنَا إِلَّا وَاحِدَةٌ كَلَمْحٍ بِالْبَصَرِ(50) Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet. |
وَلَقَدْ أَهْلَكْنَا أَشْيَاعَكُمْ فَهَلْ مِن مُّدَّكِرٍ(51) Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane? |
وَكُلُّ شَيْءٍ فَعَلُوهُ فِي الزُّبُرِ(52) Alt de har gjort finnes i bøkene, |
وَكُلُّ صَغِيرٍ وَكَبِيرٍ مُّسْتَطَرٌ(53) alt stort og smått er notert. |
إِنَّ الْمُتَّقِينَ فِي جَنَّاتٍ وَنَهَرٍ(54) De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker, |
فِي مَقْعَدِ صِدْقٍ عِندَ مَلِيكٍ مُّقْتَدِرٍ(55) på en sikker plass hos en effektiv konge. |
أحمد العجمي
ابراهيم الاخضر
بندر بليلة
خالد الجليل
حاتم فريد الواعر
خليفة الطنيجي
سعد الغامدي
سعود الشريم
الشاطري
صلاح بوخاطر
عبد الباسط
عبدالرحمن العوسي
عبد الرشيد صوفي
عبدالعزيز الزهراني
عبد الله بصفر
عبد الله الجهني
علي الحذيفي
علي جابر
غسان الشوربجي
فارس عباد
ماهر المعيقلي
محمد أيوب
محمد المحيسني
محمد جبريل
المنشاوي
الحصري
مشاري العفاسي
ناصر القطامي
وديع اليمني
ياسر الدوسري
