Sure Yunus — Vers 10

Forklaring av enkeltord:

• دَعْوَاهُمْ: Deres bønn og påkallelse.
• سُبْحَانَكَ اللَّهُمَّ: Å erklære Gud fri for alle mangler og feil, og opphøye Ham.
• تَحِيَّتُهُمْ: Deres hilsen til hverandre.
• وَآخِرُ دَعْوَاهُمْ: Avslutningen på deres bønn og tale.

Tolkning av verset:

I Paradiset er de troendes bønn og påkallelse ren opphøyelse av Gud, idet de sier: "Ære være Deg, o Gud" – en erklæring om at Gud er opphøyd over alt som ikke sømmer seg for Hans majestet og fullkommenhet. Deres hilsen til hverandre, og Guds og englenes hilsen til dem, er fred og trygghet: "Salam" (fred). Og når de avslutter sin bønn eller tale, avslutter de den med pris og takk til Gud, ved å si: "All pris og takk tilhører Gud, all verdens Herre" – dette er en anerkjennelse av at all velsignelse, nåde og eksistens stammer fra Ham alene, og at Han er den som oppdrar og sørger for alle skapninger med Sine gaver.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at Paradisets folk er opptatt av å opphøye og prise Gud i all evighet – deres liv der er fylt med tilbedelse og takknemlighet, ikke av kjedsomhet eller tomhet. Det viser også at fred (salam) er kjennetegnet på Paradiset, noe som inspirerer oss til å spre fred og hilsen med "salam" i vårt jordiske liv. Videre oppfordrer verset oss til å begynne våre handlinger og bønner med å opphøye Gud og avslutte dem med pris og takk til Ham, slik at våre liv blir preget av bevissthet om Guds storhet og Hans uendelige godhet mot oss. Dette styrker troen og gjør oss glad i å nærme oss Gud med ydmykhet og kjærlighet.