Sure Yusuf — Vers 53

Forklaring av enkeltord:

• أُبَرِّئُ: Jeg erklærer ren, frikjenner eller fraskriver.
• أَمَّارَةٌ بِالسُّوءِ: Den som i stor grad pålegger og befaler det onde.
• إِلَّا مَا رَحِمَ رَبِّي: Unntatt den som min Herre har vist nåde og beskyttet.

Tolkning av verset:

Kona til den mektige mannen (Aziz) fortsatte sin tale og sa: "Jeg erklærer ikke meg selv ren eller fri for feil, og jeg søker ikke å rettferdiggjøre meg selv. Sannheten er at menneskesjelen i sin natur er tilbøyelig til å befale det onde og oppfordre til synd, fordi den søker sine lyster og ønsker, og det er vanskelig for den å motstå dem – bortsett fra den sjelen som min Herre har vist barmhjertighet og beskyttet, slik at den blir bevart fra ondskap og synd. Min Herre er tilgivende for dem som vender tilbake til Ham i oppriktig anger, og Han er nådig mot dem."

Dette var en ærlig innrømmelse fra hennes side, hvor hun erkjente sin egen svakhet og synd, og tilskrev all beskyttelse og renhet til Allah alene, ikke til seg selv.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Ydmykhet og selvinnsikt: Verset lærer oss at et menneske aldri bør være selvgod eller tro at det er fritt for feil. Å anerkjenne sine egne svakheter er et tegn på sann tro og ydmykhet.
2. Allahs nåde er altomfattende: Selv etter store synder, er Allahs dør for tilgivelse åpen for den som angrer oppriktig. Dette gir håp til alle syndere om at de kan vende tilbake til Allah.
3. Kampen mot sjelen: Menneskesjelen har en tendens til å trekke mot det onde, og derfor må vi alltid være på vakt og søke Allahs hjelp og beskyttelse mot våre egne lyster.
4. Allah er kilden til all beskyttelse: Ingen kan holde seg ren eller unngå synd uten Allahs nåde og beskyttelse. Dette får oss til å stadig vende oss til Ham i bønn og avhengighet.
5. Oppriktighet i anger: Verset viser at sann anger innebærer å erkjenne synden, beklage den og søke Allahs tilgivelse, kombinert med en fast beslutning om å ikke gjenta den.