Sure Maryam — Vers 63

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• "نُورِثُ" (nūrithu): Vi lar arve, det vil si at Vi gir den som en gave og arv.
• "تَقِيًّا" (taqiyyan): Den som er gudfryktig, som frykter Allah og følger Hans påbud og avstår fra Hans forbud.

Tolkning av verset:

Denne paradisets hage, som er beskrevet med de vakre egenskapene som er nevnt tidligere i suren, er den som Vi lar Våre tjenere arve. Den er ikke en belønning som oppnås gjennom tomme ønsker eller ubegrunnet håp, men den er forbeholdt dem av Våre tjenere som var gudfryktige – de som utførte det Allah påbød dem og avsto fra det Han forbød dem. De er de som fryktet Allah i sitt hjerte og handlet i samsvar med denne frykten i sitt liv. Paradiset er således en arv som gis til de troende som er preget av gudsfrykt, og det er en gave fra Allah til dem, ikke på grunn av deres egen fortjeneste alene, men gjennom Allahs nåde og barmhjertighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Paradiset er en stor gave fra Allah, og den oppnås gjennom gudsfrykt og lydighet, ikke gjennom ønsketenkning eller tomme påstander.
• Allahs belønning for sine gudfryktige tjenere er en ære og en arv som viser Hans sjenerøsitet og barmhjertighet.
• Verset oppmuntrer den troende til å strebe etter gudsfrykt i alle livets forhold, fordi det er nøkkelen til evig lykke.
• Det viser at Allahs gave til sine tjenere ikke er en betaling for deres gjerninger, men en ren nåde fra Ham, noe som fyller hjertet med ydmykhet og takknemlighet.