Sure Taha — Vers 108

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• الداعي: Den som kaller, det vil si engelen Israfil (fred være med ham) som blåser i trompeten og kaller alle mennesker til samlingsstedet på dommens dag.
• لا عوج له: Ingen avvik eller avbøyelse fra kallet; alle må følge det uten unntak.
• خشعت: Ble stille, ydmyket og underkastet.
• الهمس: En svak, dempet lyd – som lyden av føtter som beveger seg forsiktig, eller en hvisking.

Tolkning av verset:

På den dagen – dommens dag – vil alle mennesker følge kallet fra den som kaller dem til samlingsstedet, og ingen vil kunne avvike fra dette kallet eller snu seg bort fra det, fordi det er sannheten som ingen kan motsette seg. Alle skapninger vil samles uten unntak. Stemmene vil bli dempet og ydmyket i frykt og ærefrykt for den Barmhjertige (Ar-Rahman), og du vil ikke høre annet enn en svak, dempet lyd – som lyden av føtter som går forsiktig mot møtestedet i frykt og respekt. Denne stillheten og ydmykheten viser den totale underkastelsen overfor Allah på denne store dagen, hvor all stolthet og arroganse forsvinner.

Lærdommer og formaninger fra verset:

1. Dommens dag er en realitet som ingen kan unnslippe, og alle mennesker – uansett status eller makt – vil bli samlet foran Allah.
2. Ydmykhet og stillhet overfor Allahs storhet er den rette holdningen for en troende, både i dette livet og på dommens dag.
3. Verset minner oss om å forberede oss til denne dagen ved å leve i lydighet mot Allah og følge Hans veiledning, slik at vi kan møte den med trygghet og ikke frykt.
4. Allahs barmhjertighet (Ar-Rahman) er nevnt i verset, noe som gir håp om at selv på dommens dag er Hans barmhjertighet til stede – men den krever at vi handler rettferdig og følger Hans bud i dette livet.
5. Stillheten og dempingen av stemmer på den dagen viser at ingen vil kunne forsvare seg selv med ord alene; det er handlingene våre som vil tale for oss. Derfor bør vi fylle livet med gode gjerninger og oppriktig tro.