Sure Taha — Vers 66

Ord- og uttrykksforklaringer:

• حِبَال – flertall av حَبْل, som betyr tau eller rep.
• عِصِيّ – flertall av عَصَا, som betyr stav eller kjepp.
• يُخَيَّلُ – betyr at noe blir fremstilt som en illusjon eller innbilning; øyet ser noe som ikke er virkelig.
• تَسْعَى – betyr å bevege seg raskt eller løpe; her refererer det til at slangene beveget seg som om de var levende.

Tolkning av verset:

Da Moses – fred være med ham – hørte deres utfordring, sa han med selvtillit og ro: "Nei, kast dere først!" Dette var et uttrykk for hans styrke og forakt for deres magi, og for å la sannheten skilles fra løgnen. De kastet da sine tau og staver, og på grunn av deres sterke magi ble det fremstilt for Moses som om disse tauene og stavene var slanger som beveget seg raskt og krøp rundt. Dette var en illusjon skapt av deres trolldom, ikke virkelighet – øynene ble lurt til å se noe som ikke eksisterte i virkeligheten. Moses kjente frykt i sitt indre, men dette var en naturlig menneskelig reaksjon på det skremmende synet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser at sannheten ikke trenger å frykte løgnens styrke; Moses møtte deres magi med mot og tillit til Allah, selv om synet var skremmende.
• Det lærer oss at illusjoner og bedrag kan virke overveldende, men de er kun midlertidige og uten reell makt – sannheten vil alltid seire til slutt.
• Verset oppfordrer den troende til å stole på Allah i møte med utfordringer, og til å ikke la frykt eller ytre omstendigheter svekke troen, for Allahs hjelp kommer til dem som er standhaftige.
• Det minner oss om at magi og bedrag er en del av denne verdens prøvelser, men at Allahs sannhet og kraft er overlegen alt – en påminnelse om å søke beskyttelse hos Ham mot alt ondt.