Sure Al-Anbiya — Vers 39

Forklaring av enkeltord:

• لَوْ يَعْلَمُ: Dersom de visste / hadde de visst.
• لَا يَكُفُّونَ: De kan ikke avverge eller holde bort.
• النَّارَ: Ilden (helvetesilden).
• يُنصَرُونَ: De får hjelp eller beskyttelse (mot straffen).

Tolkning av verset:

Dersom de som fornektet sannheten og benektet oppstandelsen, hadde visst hvordan tilstanden deres vil være i det øyeblikket de ikke klarer å holde ilden borte fra ansiktene sine, og heller ikke fra ryggene sine – og de ikke finner noen som kan hjelpe dem eller beskytte dem mot straffen – da ville de aldri ha fortsatt i sin vantro, og de ville ikke ha hastet med å utfordre Guds straff ved å si: «Når kommer denne trusselen?» For i det øyeblikket vil ilden omringe dem fra alle kanter, og ingen vil kunne redde dem, verken deres slektninger, deres rikdom eller deres falske guder. De vil være fullstendig forlatt og prisgitt straffen, uten noen form for hjelp eller beskyttelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Kunnskap om konsekvensene fører til rett handling: Verset viser at dersom menneskene virkelig forsto alvoret i straffen som venter de vantro, ville de ikke ha fortsatt i sin ulydighet. Dette oppfordrer oss til å reflektere over slutten av våre handlinger før vi handler.
2. Ingen kan redde oss fra Guds straff: På dommens dag vil ingen kunne hjelpe oss, uansett hvor mektige eller rike vi er. Dette lærer oss å søke beskyttelse hos Allah alene og å følge Hans veiledning.
3. Å haste med å utfordre Guds løfter er uvitenhet: Noen mennesker spør hånende: «Når kommer denne straffen?» Verset viser at dette er et tegn på uvitenhet, for når straffen først kommer, vil de angre, men da er det for sent.
4. Islams vakre budskap: Islam oppfordrer oss til å tenke grundig over konsekvensene av våre valg, og å leve et liv i bevissthet om at vi vil stå til ansvar for våre handlinger. Dette gir oss en indre ro og motivasjon til å gjøre godt, både for oss selv og for andre.