Sure Al-Anbiya — Vers 66

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• Mā lā yanfaʿukum shayʾan wa lā yaḍurrukum: Det som verken kan gagne dere eller skade dere – det vil si de livløse avgudene som verken har evne til å gjøre nytte eller skade.

Tolkning av verset:

Da profeten Ibrahim (fred være med ham) hadde knust avgudene og folk spurte ham om hvem som hadde gjort det, svarte han og pekte på den største avguden. Etter at de hadde innrømmet at avgudene ikke kunne tale eller handle, vendte han seg mot dem med en irettesettende og forundret tone og sa: «Dyrker dere, i stedet for Allah, noe som verken kan gagne dere om dere dyrker det, eller skade dere om dere lar være å dyrke det?» Han gjorde narr av deres dårskap og påpekte at disse avgudene var fullstendig hjelpeløse – de kunne verken skaffe seg selv nytte eller avverge skade fra seg selv, enn si fra dem som dyrker dem. Dette var en klar logisk argumentasjon som avslørte hvor meningsløst deres avgudsdyrkelse var, og som viste at de burde bruke forstanden til å innse at bare Allah, som har skapt dem og forsørger dem, fortjener å bli dyrket.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at tilbedelse må rettes mot den som faktisk har makt til å gagne og skade, og at det er meningsløst å dyrke noe som er hjelpeløst.
• Det oppfordrer oss til å bruke fornuften og logikken i spørsmål om tro, slik at vi kan skille mellom sannhet og falskhet.
• Det viser oss profeten Ibrahims mot og klokskap i å møte sitt folk med tydelige bevis og en vakker dialog, noe som er et forbilde for oss i hvordan vi skal formidle budskapet om islams sannhet.
• Verset minner oss om at Allah alene er den som fortjener vår tilbedelse, og at all ære og takknemlighet bør rettes mot Ham som gir oss alt vi trenger.