Sure Al-Hajj — Vers 46

Ord med betydning:

• قلوب – hjerter; her menes forstand og innsikt.
• يعقلون – bruker fornuften til å forstå og reflektere.
• آذان – ører; her menes ører som lytter med ettertanke og aksept.
• تعمى الأبصار – øynene blir blinde (synstap).
• تعمى القلوب – hjertene blir blinde, dvs. manglende innsikt og forstand.

Tolkning av verset:

Har de som fornektet sannheten, ikke reist rundt på jorden og sett med egne øyne hva som skjedde med de folkene som kom før dem? De ble ødelagt på grunn av sin fornektelse og synd. Hvis de hadde reist, ville de ha fått hjerter som forstår sannheten og reflekterer over tegnene, og ører som lytter til historiene om de tidligere folkene med ettertanke og lærdom. Men det er ikke øynene som blir blinde, slik at de ikke kan se de fysiske sporene – for øynene deres ser faktisk disse sporene. Det som virkelig er farlig og ødeleggende, er at hjertene i brystene er blinde, slik at de ikke oppfatter sannheten, ikke tar lærdom av tegnene og ikke lar seg advare av historiene. Den blindheten som skader mennesket i religionens og etterlivets anliggender, er hjertets blindhet, ikke øyets blindhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Å reise rundt på jorden og studere historien til tidligere folk er en måte å styrke troen på og ta lærdom av Guds lover for skapelsen.
• Den sanne blindheten er ikke fysisk blindhet, men mangelen på innsikt og forstand som hindrer en fra å se sannheten og ta imot veiledning.
• Verset oppfordrer oss til å bruke fornuft og hjerte til å reflektere over tegnene rundt oss, og til å lytte til sannheten med et åpent og ydmykt sinn.
• Det minner oss om at det å se med øynene uten å forstå med hjertet ikke gir noen nytte – det viktigste er at hjertet er åpent for sannheten og tar imot lærdom.