Sure Ash-Shu'ara — Vers 199

Ord- og uttrykksforklaring:

• فَقَرَأَهُ عَلَيْهِمْ: at han leste den (Koranen) for dem.
• مَا كَانُوا بِهِ مُؤْمِنِينَ: de ville likevel ikke ha trodd på den.

Tolkning av verset:

Selv om Vi hadde åpenbart Koranen på et ikke-arabisk språk og latt en ikke-araber lese den for dem på deres eget språk, ville de likevel ikke ha trodd på den. De ville ha funnet et påskudd for sin fornektelse ved å si: "Vi forstår ikke dette språket." Dette viser at deres fornektelse ikke skyldtes språk eller forståelse, men snarere stahet og hovmod. Sannheten er at Vi har plantet fornektelse og vantro i hjertene til disse synderne, og den har blitt så dypt forankret at de ikke vil forandre seg før de ser den smertelige straffen de er blitt lovet.

Lærdommer og visdom:

1. Troens hindring ligger ikke i språk eller ytre forhold, men i hjertets tilstand og viljen til å søke sannheten.
2. Allahs nåde er stor – Han sendte Koranen på arabisk, som var profeten Muhammeds (fred være med ham) språk, slik at folket hans kunne forstå den uten unnskyldninger.
3. Den som søker sannheten oppriktig, vil finne veiledning uansett språk eller omstendigheter, mens den som vender seg bort, vil alltid finne unnskyldninger.
4. Koranens mirakel ligger i dens innhold og budskap, ikke bare i språket – den utfordrer menneskeheten til å komme med noe lignende, uansett tid og sted.
5. Dette verset oppfordrer oss til å verdsette den gaven vi har fått – å kunne lese og forstå Koranen – og til å bruke den til å styrke vår tro og handlinger.