Sure Ash-Shu'ara — Vers 210

Ord som trenger forklaring:

• تَنَزَّلَتْ (tanazzalat): Å stige ned eller komme ned gradvis.
• الشَّيَاطِين (ash-shayāṭīn): Djevlene, de onde åndene blant jinnene.

Tolkning av verset:

Dette verset avviser på det sterkeste påstanden til de vantro i Mekka, som hevdet at djevlene hadde brakt ned Koranen til profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) og hvisket den til ham. Allah (Gud) avkrefter denne løgnen ved å slå fast at djevlene overhodet ikke har noe med Koranen å gjøre – de har verken brakt den ned eller hatt noen innflytelse på den. Djevlene er nemlig forhindret fra å lytte til det som åpenbares i himmelen, og de blir jaget med stjerneskudd hvis de prøver å nærme seg. Koranen er derimot et rent og opphøyd ord fra Allah, sendt ned til profeten gjennom engelen Jibril (Gabriel), og den er fullstendig beskyttet mot enhver form for djevelsk innblanding eller forfalskning. Dette verset kom som et svar på de vantro som påsto at en djevel hadde lagt ordene i munnen på profeten, men Allah gjør det klart at en slik påstand er både usann og umulig.

Lærdommer og budskap til leseren:

• Koranen er Allahs eget ord, sendt ned med engelen Jibril, og den er renset for all djevelsk påvirkning. Dette styrker troen på at Koranen er den ultimate sannheten og den eneste pålitelige veiledningen for menneskeheten.
• Verset lærer oss å være forsiktige med å spre løgner om religionen, og det minner oss om at Allah alltid forsvarer sin åpenbaring og beskytter den mot dem som prøver å forvrenge den.
• For den troende er dette en kilde til trygghet og tillit: Vi kan stole fullt ut på Koranen som en veileder i alle livets forhold, uten frykt for at den er blitt manipulert eller endret.
• Verset oppfordrer oss til å søke kunnskap fra de rette kildene og ikke la oss lure av tomme påstander, men heller reflektere over Koranens innhold som et bevis på dens guddommelige opprinnelse.