Sure An-Nisa — Vers 32

Forklaring av enkeltord:

• تَتَمَنَّوْا: å ønske seg det andre har, eller å lengte etter noe som tilhører en annen.
• فَضَّلَ: å gi noen forrang eller overlegenhet over andre i visse goder.
• نَصِيبٌ: en fastsatt andel eller del.
• فَضْلِهِ: Hans gavmildhet, gode gaver og rikelige forsyning.

Tolkning av verset:

Allah forbyr de troende å misunne hverandre eller ønske seg det som Han har gitt noen av dere fremfor andre, enten det gjelder rikdom, status, styrke eller andre jordiske goder. Dette forbudet kommer fordi slike ønsker fører til misnøye med Allahs skjebne og til sjalusi og hat mellom mennesker. Allah har fastsatt en bestemt andel for menn av det de har oppnådd gjennom sine handlinger, og en bestemt andel for kvinner av det de har oppnådd gjennom sine handlinger. Ingen blir belønnet eller straffet bortsett fra etter sine egne gjerninger. I stedet for å misunne andre, skal dere be Allah om Hans gavmildhet og be Ham om å gi dere av Hans rikelige forsyning. Allah er allvitende om alle ting; Han vet hva som er best for hver enkelt av Hans tjenere, og Han gir hver person det som passer ham eller henne, basert på Hans visdom og kunnskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Misunnelse og det å ønske seg det andre har, er forbudt i islam, fordi det fører til misnøye med Allahs avgjørelser og ødelegger hjertets renhet.
• Allahs fordeling av goder mellom mennesker er basert på Hans visdom og rettferdighet, og ingen har rett til å kritisere eller mislike denne fordelingen.
• Å be Allah om Hans gavmildhet er en dyd som erstatter misunnelse, og det er en handling som viser ydmykhet og tillit til Allah.
• Verset lærer oss å fokusere på våre egne handlinger og resultatene av dem, i stedet for å sammenligne oss med andre eller misunne dem.
• Allahs kunnskap omfatter alt, og Han gir hver person det som er best for ham eller henne, noe som skaper trygghet og ro i hjertet til den troende.