Sure Az-Zukhruf — Vers 20

Ord og uttrykk i verset:

• لَوْ شَاءَ الرَّحْمَنُ: Dersom den Barmhjertige hadde villet (forhindret det).
• مَا عَبَدْنَاهُم: Så ville vi ikke ha dyrket dem (avgudene/englene).
• يَخْرُصُونَ: De kommer med løgn og gjetninger uten grunnlag.

Tolkning av verset:

De vantro avgudsdyrkerne sa, som en unnskyldning for sin dyrkelse av andre enn Allah: "Dersom den Barmhjertige (Allah) hadde villet at vi ikke skulle dyrke dem, så ville Han ha forhindret oss i det." De mente at siden Allah lot dem dyrke avgudene, så måtte dette være Hans vilje og dermed akseptabelt. Dette er imidlertid en falsk og ugyldig argumentasjon. Allah har allerede etablert beviset overfor menneskene ved å sende profeter og åpenbare skrifter, som formaner dem og viser dem den rette vei. Å bruke skjebnen (qadar) som unnskyldning etter at profetene har advart, er blant de verste former for løgn og bortforklaring. Allah svarer på deres påstand ved å si at de ikke har noen kunnskap om dette de sier – de har verken åpenbaring, fornuft eller bevis for sine påstander. De er bare løgnere som gjetter seg frem og sier ting uten sannhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Skjebnen (qadar) er ikke en gyldig unnskyldning for synd og ulydighet, for Allah har gitt mennesket fri vilje og evnen til å velge mellom rett og galt.
• Allah sender alltid advarsler og veiledning gjennom profeter og bøker før Han holder menneskene ansvarlige.
• En muslim skal ikke bruke skjebnen som unnskyldning for å fortsette i synd, men heller søke tilgivelse og vende tilbake til Allah.
• Sann kunnskap kommer fra Allah og Hans åpenbaring, ikke fra gjetninger og tomme påstander.
• Å påstå noe om Allah uten kunnskap er en alvorlig synd, og man skal alltid tale med visshet og bevis.