Sure Az-Zukhruf — Vers 5

Ord og uttrykk:

• a-fa-naḍribu ʿankumu dh-dhikra ṣafḥan: «Skal Vi da vende bort formaningen fra dere?» – det vil si: skal Vi la være å sende dere Koranen og la dere være uten påminnelse?
• ṣafḥan: å vende bort, å overse eller å la noe ligge – som når man vender ansiktet bort fra noen.
• musrifīn: de som overdriver i synd og vantro, de som går til ytterligheter i å avvise sannheten.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som uttrykker Guds nåde og barmhjertighet. Spørsmålet er: Skulle Vi – som har sendt deg, Muhammed, med denne påminnelsen – la være å sende Koranen til dere, og la dere være uten formaning og veiledning, bare fordi dere er et folk som har gått til ytterligheter i vantro og synd? Svaret er underforstått: Nei, absolutt ikke! Vi gjør ikke det. Tvert imot, nettopp fordi dere er slik, er det desto viktigere å sende dere påminnelsen, slik at dere kan vende tilbake fra deres overtredelser. Dette er et uttrykk for Guds uendelige barmhjertighet – Han vender seg ikke bort fra sine skapninger selv når de synder mye, men fortsetter å sende dem veiledning og advarsler for å redde dem fra fortapelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds barmhjertighet overgår menneskets synd: Uansett hvor mye et menneske synder eller avviser sannheten, så stenger ikke Gud døren til veiledning. Han fortsetter å sende påminnelser og muligheter til omvendelse.
2. Koranen er en nåde, ikke en straff: Nedsendelsen av Koranen er et bevis på Guds kjærlighet til menneskeheten – den er en gave som kaller oss fra mørket til lyset, uansett vår tilstand.
3. Aldri gi opp håpet: Verset lærer oss at vi aldri skal miste håpet til Guds nåde, og at vi heller ikke skal gi opp å formane andre, selv om de er dypt inne i synd.
4. Oppfordring til ettertanke: Spørsmålsformen vekker leseren til å reflektere over Guds tålmodighet og generøsitet – jo mer vi synder, desto mer trenger vi Hans veiledning, og Han gir oss den.