Sure Ad-Dukhan — Vers 24

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• رَهْوًا (rahwan): Betyr stille, rolig og ubevegelig – at havet forblir som det var, uten å lukke seg eller bli opprørt.
• جُندٌ (jund): Hær eller tropper – her refereres det til Faraos hær.
• مُغْرَقُونَ (mugraqun): De som blir druknet eller senket i vannet.

Tolkning av verset:

Etter at Allah hadde latt Moses og Israels barn krysse havet ved å dele det i to, ga Allah Moses befaling om å forlate havet i sin rolige og stille tilstand – ikke forsøke å lukke det eller endre det. Havet skulle forbli åpent og stille slik det var da de krysset det. Dette var en del av Allahs plan, for Farao og hans hær fulgte etter dem inn i havet. Allah informerte Moses om at Faraos hær ville bli druknet i dette samme havet – en sikker og uunngåelig skjebne som Allah hadde bestemt. Verset gir Moses trygghet og forsikring om at fienden ikke ville nå dem, men heller ville møte sin undergang i havet. Dette skjedde nettopp som Allah hadde lovet – Farao og hans hær ble senket og druknet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs løfter er sanne og ufeilbarlige – når Han lover seier til sine rettroende tjenere, vil det skje.
2. Troens styrke viser seg i lydighet mot Allahs befalinger, selv når situasjonen kan virke uforståelig – Moses fikk beskjed om å la havet være åpent, og han adlød.
3. Allahs makt er ubegrenset – Han som delte havet for sitt folk, kunne også la det lukke seg over fienden.
4. Dette verset gir håp til de troende i alle tider: uansett hvor mektig fienden synes å være, er Allahs makt større, og Han beskytter dem som stoler på Ham.
5. Å følge Allahs veiledning fører alltid til frelse, mens å følge arroganse og undertrykkelse fører til ødeleggelse – som Faraos skjebne viser.