Sure Ad-Dukhan — Vers 25

Ord og uttrykk i verset:

• كَمْ (kam): Et ord som brukes for å uttrykke et stort antall eller mengde.
• تَرَكُوا (tarakū): De etterlot seg.
• جَنَّاتٍ (jannāt): Flertall av "jannah" – fruktbare hager og parker med trær og grønt.
• عُيُونٍ (uyūn): Flertall av "ʿayn" – vannkilder og kilder som springer frem fra jorden.

Tolkning av verset:

Dette verset viser til skjebnen til Farao og hans folk etter at de ble rammet av Guds straff og druknet i havet. Verset stiller et retorisk spørsmål som understreker hvor mye de etterlot seg: Mange fruktbare hager med trær og grønt, og mange vannkilder som rant rikelig. Disse var deler av den rikdommen og luksusen de hadde bygget opp i Egypt, og som de trodde ville vare evig. Men da Guds dom kom, kunne de ikke ta noe av dette med seg, og alt ble etterlatt som et tomt minne om deres stolthet og arroganse. Verset er en del av en lengre fortelling som beskriver hvordan de forlot også andre ting som åkre, vakre bygninger og et liv i overflod og nytelse – alt sammen som et resultat av deres vantro og tyranni.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset minner oss om at all verdens rikdom og luksus er midlertidig og forgjengelig. Ingen mengde av materielle goder kan redde oss fra Guds dom når den kommer.
• Det oppfordrer oss til å reflektere over hvor mye vi investerer i det jordiske livet sammenlignet med det evige livet. Vi bør bruke våre ressurser på en måte som gleder Gud og gagner andre, i stedet for å bli fanget av stolthet og selvgodhet.
• Verset viser at makt og rikdom ikke er tegn på Guds godkjennelse. Farao hadde alt, men hans undergang var nær på grunn av hans undertrykkelse og fornektelse av sannheten. Dette er en advarsel til alle som føler seg trygge på grunn av sine materielle fordeler.
• Det inspirerer oss til å være takknemlige for det vi har, og til å huske at alt vi eier er en gave fra Gud som vi vil bli spurt om. Å bruke disse gavene i lydighet mot Gud er veien til suksess i begge verdener.