Sure Al-Ma'ida — Vers 116

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• "Subḥānaka": Jeg priser Deg (Allah) og erklærer Deg fri for alle mangler og feil.
• "Mā yakūnu lī": Det passer ikke for meg, eller det er ikke rett for meg.
• "Mā fī nafsī": Det som er i mitt indre, det jeg skjuler og vet om meg selv.
• "ʿAllām al-ghuyūb": Den som kjenner alle skjulte ting, både det som har skjedd og det som vil skje.

Tolkning av verset:

Allah minner oss om den dagen Han vil tale til ʿĪsā (Jesus), sønn av Maryam, på dommens dag, og spørre ham: "Sa du til folk at de skulle ta deg og din mor som to guder i stedet for Allah?" Dette spørsmålet er ment å avsløre sannheten overfor dem som har tilbedt ʿĪsā og Maryam, og for å vise at ʿĪsā er fri for denne påstanden.

ʿĪsā svarer ved å prise Allah og erklære Ham fri for enhver partner: "Du er opphøyet over å ha en partner eller en likemann. Det er ikke riktig av meg å si noe som ikke er sant, og jeg har ingen rett til å si noe som ikke er meg tilkommende. Hvis jeg hadde sagt dette, ville Du absolutt ha visst det, for ingenting er skjult for Deg. Du vet alt som er i mitt indre, men jeg vet ikke alt som er i Ditt indre – jeg kjenner ikke de skjulte hemmelighetene som bare Du kjenner. Sannelig, Du alene er den som kjenner alle skjulte ting, både det som er åpenbart og det som er skjult."

Dette svaret viser ʿĪsās fullstendige uskyld og hans dype underkastelse overfor Allah, og det bekrefter at han aldri ba folk om å tilbe ham eller hans mor, men kun ba dem om å tilbe Allah alene.

Lærdommer og fordeler fra verset:

1. Allahs storhet og opphøyethet: Verset lærer oss å prise Allah og erklære Ham fri for alle mangler, slik ʿĪsā gjorde, og det minner oss om at Allah er over enhver beskrivelse som ikke stemmer med Hans majestet.
2. Profetenes uskyld: Verset bekrefter at alle profeter, inkludert ʿĪsā, er fri for å ha bedt folk om å tilbe dem selv, og at de kun formidlet Allahs budskap om ren monoteisme (tawḥīd).
3. Allahs allvitenhet: Verset minner oss om at Allah kjenner alt – både det som er skjult i våre hjerter og det som er åpenbart. Dette oppfordrer oss til å være oppriktige i våre intensjoner og handlinger.
4. Viktigheten av å si sannheten: ʿĪsās svar viser at en sann tjener av Allah alltid snakker sant og aldri sier noe som ikke er rett, og dette er en vakker egenskap vi bør etterstrebe i våre liv.
5. Advarsel mot overdrivelse i religion: Verset advarer oss mot å overdrive i ære av profeter og rettferdige mennesker, slik at det fører til tilbedelse av dem i stedet for Allah. Dette er en alvorlig synd som ødelegger troen.