Sure Al-Ma'ida — Vers 79

Forklaring av vanskelige ord:

• لَا يَتَنَاهَوْنَ: betyr at de ikke forbød hverandre, det vil si at de ikke advarte eller stoppet hverandre.
• مُنكَرٍ: alt som er forkastelig og forbudt ifølge religionen, og som strider mot Guds lover.
• لَبِئْسَ مَا كَانُوا يَفْعَلُونَ: en sterk fordømmelse og kritikk av deres handlinger.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver de tidligere jødenes dårlige oppførsel og moralske forfall. De begikk syndige handlinger åpent og uten skam, og ingen av dem forbød eller advarte de andre mot disse handlingene. De aksepterte syndene og lot synderne fortsette uten å bli irettesatt. Dette var en av grunnene til at de ble fratatt Guds nåde og barmhjertighet. Verset fordømmer deres oppførsel på det sterkeste, spesielt deres unnlatelse av å forby det onde, og kaller deres handlinger for noe svært ondt og forkastelig. Dette viser at det ikke var nok at noen av dem unngikk synd, men at de også hadde et ansvar for å advare og veilede hverandre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• En muslim har et ansvar for å oppfordre til det gode og forby det onde, og å tie når man ser synd er en alvorlig svikt.
• Å akseptere synd og la den spre seg uten å reagere fører til at samfunnet forfaller moralsk og mister Guds velsignelser.
• Islam legger vekt på fellesskap og gjensidig ansvar – vi er alle voktere for hverandre, og dette skaper et rent og trygt samfunn.
• Verset minner oss om at Guds straff kan komme som følge av at man forsømmer denne plikten, og at vi må være modige og ærlige i å advare mot det onde, samtidig som vi gjør det med visdom og vennlighet.