Sure Qaf — Vers 7

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «Madadnāhā»: Vi bredte den ut, gjorde den vid og flat.
• «Rawāsī»: Fjell som er faste og stabile, plantet i jorden.
• «Zawj»: Art, slag eller type.
• «Bahīj»: Vakkert, gledelig og frydefullt for øyet.

Tolkning av verset:

Og jorden – Vi bredte den ut og gjorde den egnet for liv og beboelse. Vi plasserte i den faste, høye fjell som holder den stabil, slik at den ikke vipper eller beveger seg med dem som bor på den. Og Vi lot det vokse fram i den fra alle slags vakre og gledelige plantearter og trær, som gleder betrakteren og fyller hjertet med glede og beundring. Dette er et bevis på Guds makt og visdom, og en påminnelse om at Han som skapte alt dette også er i stand til å gjenopplive de døde på oppstandelsens dag.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser Guds allmakt og fullkomne skaperevne, noe som styrker troen og tilliten til Ham.
2. Naturen rundt oss er ikke tilfeldig; den er et nøye utformet system som tjener menneskets liv og velvære – noe som oppfordrer til takknemlighet.
3. Skjønnheten i skaperverket er en gave fra Gud for å glede menneskets hjerte og løfte dets sjel, noe som gjør troen til en kilde til indre fred og glede.
4. Verset inviterer oss til å betrakte og reflektere over naturen, fordi det fører oss nærmere Gud og styrker vår forståelse av Ham.
5. Påminnelsen om jordens stabilitet og dens vakre planter er et tegn på Guds omsorg for mennesket, noe som gjør at hjertet fylles med kjærlighet til Ham og Hans skaperverk.