Sure An-Najm — Vers 3

Ord som trenger forklaring:

• "Yanṭiqu" – å tale, å uttale seg.
• "ʿAn al-hawā" – ut fra egne lyster og personlige ønsker (det som sjelen måtte begjære uten guddommelig veiledning).

Tolkning av verset:

Dette verset kommer i en sammenheng der Allah sverger ved stjernene når de forsvinner, for å bekrefte sannheten om profeten Muḥammads (fred være med ham) budskap. Allah gjør det klart at profeten verken har forlatt rettledningens vei eller har falt inn i villfarelse. Tvert imot er han på den høyeste grad av oppriktighet, måtehold og riktighet. Hans tale er ikke et resultat av hans egne lyster eller personlige ønsker. Det han sier, enten det er i form av Koranen eller sunna (hans uttalelser og handlinger), er ikke noe han har funnet på selv, men det er åpenbaring fra Allah som blir gitt til ham. Dette understreker at profetens ord er fri for menneskelige innfall, feil eller personlige interesser – alt han formidler er guddommelig veiledning.

Lærdommer og innsikter fra verset:

• Dette verset bekrefter profeten Muḥammads (fred være med ham) fullstendige pålitelighet og ærlighet i formidlingen av budskapet. Han talte ikke ut fra egne ønsker, men utelukkende ut fra guddommelig åpenbaring.
• Det viser at islam er en religion bygget på sikker kunnskap og åpenbaring, ikke på menneskelige meninger eller spekulasjoner. Dette gir muslimer trygghet i at deres tro og praksis er basert på sannhet.
• Verset oppfordrer oss til å følge profetens eksempel og hans lære, fordi den er renset for personlige interesser og lyster. Dette skaper kjærlighet til profeten og tillit til hans budskap.
• Det minner oss om at vi som muslimer også bør bestrebe oss på å tale sannhet og unngå å la våre egne ønsker styre våre ord og handlinger, slik at vi etterligner profetens høye moralske standard.