Sure An-Najm — Vers 36

Ord som trenger forklaring:

• أَمْ: Her brukes den som et spørsmål som uttrykker bebreidelse og forundring.
• يُنَبَّأْ: Å bli informert eller underrettet om noe.
• صُحُفِ مُوسَى: Skriftene som ble åpenbart til profeten Moses (Musa), fred være med ham – det vil si Toraens ruller og ark.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som avslører en sannhet: Er denne personen som påstår ting om Gud, virkelig uvitende om det som står i de tidligere åpenbarte skriftene? Har han ikke fått vite hva som finnes i de arkene og rullene som ble gitt til Moses, fred være med ham? Dette er en bebreidelse mot dem som kommer med påstander uten kunnskap, og en påminnelse om at sannheten om Guds budskap ikke er ny – den har blitt sendt ned gjennom mange profeter før. Innholdet i Moses' skrifter bekrefter det samme budskapet som står i Koranen, og ingen kan late som de er uvitende om dette når de har mottatt kunnskapen.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset lærer oss at det å søke kunnskap og sette seg inn i de tidligere åpenbaringene er en viktig del av troen. En troende skal ikke tale om Gud uten kunnskap.
• Det viser at budskapet om monoteisme (troen på én Gud) og rettferdighet har vært det samme gjennom hele historien – fra Moses til Muhammed, fred være med dem alle.
• Det oppfordrer oss til å lese og forstå Guds ord med ettertanke, og å være ydmyke i vår tilnærming til religionen.
• Verset minner oss om at ingen unnskyldning om uvitenhet gjelder når sannheten er tilgjengelig – vi må ta ansvar for å søke kunnskap og handle deretter. Dette gjør islam til en religion som verdsetter læring og refleksjon, noe som bringer mennesket nærmere sin Skaper.