Sure Al-Qiyama — Vers 39

Ord og uttrykk i verset:

• الزَّوْجَيْنِ: de to typene eller de to kjønnene.
• الذَّكَرَ وَالأُنْثَى: mann og kvinne.

Tolkning av verset:

Etter å ha nevnt menneskets opprinnelse fra en svak sæddråpe, og deretter en blodklump, og at Gud skapte ham og formet ham i beste skikkelse, sier verset: Så gjorde Han av dette mennesket to typer – mann og kvinne. Dette viser Guds fullkomne makt, for Han skaper av samme opphav to ulike kjønn med ulike egenskaper og roller. Dette er et tydelig bevis på at Han som er i stand til å skape mennesket fra ingenting, også er i stand til å gjenopplive det etter døden. Verset kommer i en sammenheng der det advarer mennesket som benekter oppstandelsen, og minner det om hvordan det ble skapt – fra en svak dråpe, til blodklump, til et fullformet menneske, og deretter til mann og kvinne. Alt dette skjer ved Guds vilje og kraft, og Han som gjorde dette, er visselig i stand til å gjøre alt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset minner oss om Guds uendelige makt og presise skapelse, noe som styrker troen på at Han også kan gjenopplive de døde.
2. Det viser Guds nåde mot mennesket, ved at Han skapte det i to kjønn – mann og kvinne – slik at livet kan fortsette gjennom familiedannelse og kjærlighet.
3. Det oppfordrer mennesket til å reflektere over sin egen skapelse, for den som tenker over dette, vil innse at ingenting er umulig for Gud.
4. Verset understreker at mennesket ikke er skapt forgjeves, men at det har et formål og vil bli holdt ansvarlig for sine handlinger.
5. Det gir håp om at Guds rettferdighet vil skje på oppstandelsens dag, hvor alle vil få sin fortjente lønn.