Sure Abasa — Vers 37

Forklaring av vanskelige ord:

• شَأْنٌ – en tilstand, en bekymring eller en sak som opptar en person.
• يُغْنِيهِ – gjør ham opptatt, fyller ham fullstendig, slik at han ikke bryr seg om noe annet.

Tolkning av verset:

På Dommens dag, når redselen og skrekken når sitt ytterste, vil hvert enkelt menneske være så oppslukt av sin egen skjebne og sine egne bekymringer at han ikke har tid eller evne til å bry seg om noen andre – ikke engang sine nærmeste. Den enkelte vil ha en så overveldende byrde av angst og frykt for hva som skal skje med ham selv, at alt annet forsvinner fra hans bevissthet. Dette verset beskriver den totale isolasjonen og selv-opptattheten som preger alle mennesker i det øyeblikket, uavhengig av deres tidligere relasjoner eller bånd. Ingen kan hjelpe en annen, og ingen har overskudd til å tenke på andre enn seg selv.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at den sanne virkeligheten på Dommens dag er så alvorlig at selv de sterkeste familiebånd og vennskap blir ubetydelige. Det minner oss om at vi må forberede oss i dette livet ved å styrke vårt forhold til Allah og gjøre gode gjerninger, for på den dagen vil ingen kunne hjelpe oss – kun vår egen tro og våre handlinger vil telle. Verset oppfordrer oss til å prioritere det som virkelig betyr noe, og å ikke la oss distrahere av verdslige bekymringer som vil virke ubetydelige i møte med evigheten. Det gir oss også en dyp forståelse av Allahs rettferdighet, hvor hver sjel vil få sitt fulle ansvar og ingen urett vil skje.