Sure Ad-Duha — Vers 3

Ord med behov for forklaring:

• وَدَّعَكَ (wadda'aka): Å ta farvel med noen, å forlate noen slik en reisende tar farvel.
• قَلَى (qalā): Å hate, å avsky.

Tolkning av verset:

Allah sverger ved formiddagstiden og ved natten når den senker sitt mørke, for å berolige profeten Muhammed (fred være med ham). Verset forsikrer profeten om at hans Herre ikke har forlatt ham, og ikke har hatet ham. Dette kom som et svar på det som ble sagt av dem som hevdet at åpenbaringen hadde stoppet fordi Allah hadde forlatt eller mislikt profeten. Tvert imot – forsinkelsen i åpenbaringen var en del av Allahs visdom, og ikke et tegn på vrede eller avvisning. Allah bekrefter her at Hans omsorg og kjærlighet til profeten er konstant og uforanderlig, og at forsinkelsen ikke betyr noe negativt.

Lærdommer og innsikter:

1. Allahs kjærlighet til sine profeter og rettferdige tjenere er evig og aldri svekket, selv om ytre omstendigheter kan tyde på noe annet.
2. Troende bør ikke la seg påvirke av folks spekulasjoner og negative antagelser, men stole på Allahs visdom og plan.
3. Vanskeligheter eller perioder med tilsynelatende stillhet fra Allahs side er ikke tegn på avvisning, men kan være en prøvelse som styrker troen og tålmodigheten.
4. Allahs omsorg for sin elskede profet er et eksempel på hvordan Han beskytter og støtter sine tjenere i alle situasjoner, noe som inspirerer muslimer til å søke Allahs nærhet med tillit og hengivenhet.