Sure Yusuf — Vers 85

Forklaring av vanskelige ord:

• تَفْتَأُ: betyr «å slutte» eller «å opphøre». I denne sammenhengen betyr uttrykket «لا تفتأ» = «du slutter ikke» eller «du fortsetter stadig».
• حَرَضًا: en person som er utmattet og avfeldig på grunn av sykdom, nær døden, uten krefter igjen.
• الْهَالِكِينَ: de som dør, de som går til grunne.

Tolkning av verset:

Da Jakobs sønner så sin fars dype sorg og hans konstante gråt over Josef, sa de til ham: «Ved Allah! Du slutter ikke å minnes Josef, og du fortsetter å sørge over ham, helt til du blir utmattet og avfeldig av sykdom, eller til du dør. Slutt å plage deg selv, og møt det som har skjedd med tålmodighet og ro.» De mente at hans intense sorg og vedvarende minne om Josef hadde ført ham til randen av fysisk sammenbrudd, og de fryktet for livet hans. Deres ord var en blanding av medfølelse, bebreidelse og bekymring for farens helse, men de forsto ikke den dype kjærligheten og lengselen som faren bar i sitt hjerte, og heller ikke sannheten om det de selv hadde gjort mot Josef.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Kjærlighet til det gode og lengsel etter det elskede er en naturlig menneskelig følelse, men den må balanseres med tålmodighet og underkastelse under Guds vilje.
2. Sorg og prøvelser kan ramme selv de beste av Guds profeter, og dette viser at vanskeligheter er en del av livets prøvelse for alle mennesker.
3. Å vise omsorg for sine nærmeste og advare dem mot selvødeleggelse er en prisverdig handling, selv om man ikke alltid forstår dybden av deres følelser.
4. Verset lærer oss at ekte tålmodighet og håp i Guds nåde er veien ut av sorg, og at man aldri skal miste troen på Guds hjelp, selv i de mørkeste stunder.
5. Det minner oss om at familiebånd og gjensidig omsorg er viktig i islam, og at man skal formane hverandre med vennlighet og visdom.