Sure Yusuf — Vers 84

Forklaring av enkeltord:

• Tawallā: Vendte seg bort, trakk seg unna.
• Yā asafā: Uttrykk for dyp sorg og fortvilelse; «Å, min sorg!»
• Ibyaddat ‘aynāhu: Øynene ble hvite, dvs. synet ble borte.
• Kazīm: Den som holder tilbake sin sorg og sinne, uten å klage.

Tolkning av verset:

Da Jakob vendte seg bort fra sønnene sine, gjorde han det i avsky over deres oppførsel og deres harde ord. Han utbrøt med et hjerte fylt av lengsel: «Å, min dype sorg over Josef!» Sorgen hadde blitt så overveldende at tårene hadde gjort øynene hans hvite – synet var gått tapt på grunn av den konstante gråten. Likevel var han en mann som bar smerten i stillhet; han holdt sin fortvilelse skjult for omverdenen og klaget ikke til andre enn til sin Herre. Han var fylt av sorg, men tålmodig og behersket i sin framferd.

Visdom og lærdommer fra verset:

Dette verset lærer oss at kjærlighet til ens barn og lengsel etter dem er en naturlig og edel følelse, og at stor kjærlighet kan føre til dyp sorg når man mister dem. Samtidig viser det oss styrken i Jakobs tålmodighet – han klaget ikke til mennesker, men vendte seg kun til Allah med sin nød. Dette minner oss om at vi i prøvelser skal søke trøst hos Allah og bevare vår verdighet, selv når smerten er uutholdelig. Verset viser også at troen ikke forbyr følelser, men at den lærer oss å håndtere dem med tålmodighet og håp til Allahs nåde. For den troende er selv de tyngste stunder en mulighet til å nærme seg Allah og styrke sin tillit til Ham.