Sure An-Nahl — Vers 84

Forklaring av enkeltord:

• شَهِيدًا: Et vitne; her menes profeten som ble sendt til hvert folk, og som skal vitne om deres tro eller vantro.
• لَا يُؤْذَنُ: De får ikke tillatelse.
• يُسْتَعْتَبُونَ: Å bli bedt om å gjøre bot eller å søke Guds velbehag; det vil si at de ikke får mulighet til å unnskylde seg eller vende tilbake til handling.

Tolkning av verset:

Tenk, o profet, på den store dagen da Vi reiser opp fra hvert folk deres sendebud som et vitne over dem – han vitner om de troendes tro og de vantros fornektelse. Etter dette gis de vantro ingen tillatelse til å unnskylde seg for sin vantro, og de blir heller ikke bedt om å søke Guds tilfredshet gjennom bot eller gode gjerninger. Muligheten for anger og handling er forbi; den dagen er en dag for regnskap og ikke for arbeid. De får verken vende tilbake til denne verden for å gjøre det som behager Herren, eller få anledning til å rette opp det de har forsømt.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Profetenes vitnesbyrd over sine folk er en rettferdig og sann realitet på dommens dag, noe som stadfester Guds rettferdighet overfor alle skapninger.
• Muligheten for omvendelse og anger er begrenset til denne verden; når døden eller dommens dag kommer, er døren for bot lukket. Dette oppfordrer den troende til å benytte tiden før det er for sent.
• Verset innprenter i hjertet viktigheten av å følge profetenes budskap, for deres vitnesbyrd vil være til fordel for de troende og imot de vantro.
• Det advarer mot å utsette anger og gode gjerninger, og minner om at Guds nåde er stor i denne verden, men at den som fornekter, vil angre på et tidspunkt hvor anger ikke lenger nytter.