Sure Al-Isra — Vers 67

Forklaring av enkeltord og uttrykk:

• «الضُّرّ»: betyr skade, nød eller vanskelighet – her i form av frykt for å drukne.
• «ضَلَّ»: betyr å forsvinne, bli borte fra tankene og bevisstheten.
• «مَن تَدْعُونَ»: de som dere pleier å påkalle og tilbe – altså avgudene.
• «كَفُورًا»: svært utakknemlig, en som benekter og overser Guds velgjerninger.

Tolkning av verset:

Når en vanskelighet rammer dere på havet – som frykt for drukning og død – forsvinner alle de dere pleier å påkalle fra deres tanker og bevissthet. Dere husker da ingen andre enn Allah alene, og dere vender dere til Ham oppriktig i bønn om hjelp og redning. Dere innser i det øyeblikket at ingen andre enn Han kan berge dere. Men når Han redder dere og fører dere trygt til land, vender dere dere bort fra troen og oppriktigheten, og dere glemmer den nøden dere var i. Dere vender tilbake til deres avguder og deres tidligere livsstil. Dette viser menneskets store uvitenhet og utakknemlighet – for mennesket er i sannhet svært utakknemlig overfor sin Herres velgjerninger, og det gjelder alle mennesker generelt, for ingen klarer å yte Allah Hans rett av takknemlighet fullt ut.

Visdom og lærdommer fra verset:

• Verset viser at menneskets naturlige tilstand er å søke Allah i vanskelige stunder, selv om man i hverdagen vender seg bort fra Ham – dette beviser at hjertet instinktivt kjenner sin Skaper.
• Det lærer oss at vi bør være trofaste mot Allah både i medgang og motgang, ikke bare i nødstider.
• Verset minner oss om å alltid huske Allahs velgjerninger og være takknemlige – for takknemlighet fører til mer nåde, mens utakknemlighet fører til tap.
• Det oppfordrer oss til å opprettholde et konstant forhold til Allah gjennom bønn og tilbedelse, slik at hjertet alltid er knyttet til Ham – ikke bare når vi trenger Ham.