Sure Maryam — Vers 11

Ord som trenger forklaring:

• Al-Mihrab: Bedehuset eller bønnestedet hvor Sakarja (Zakarias) pleide å tilbe Allah.
• Awḥā: Her betyr det å gi et tegn eller en antydning, ikke åpenbaring.
• Sabbiḥū: Å prise og helligholde Allah, inkludert bønn.
• Bukratan: Tidlig om morgenen.
• ʿAshiyyan: Om kvelden.

Tolkning av verset:

Etter at Allah hadde gitt Sakarja den gledelige nyheten om sønnen Yahya (Johannes), gikk han ut fra bønnestedet sitt til folket sitt. Dette skjedde om morgenen etter at hans kone hadde blitt gravid. Folket hadde ventet på ham for å be sammen, men da de så ham, la de merke til at han så annerledes ut, og de undret seg over tilstanden hans. Han kunne ikke snakke med dem på tre dager, så han ga dem et tegn med hånden eller fingeren om at de skulle prise og helligholde Allah om morgenen og om kvelden. Dette var en oppfordring til dem om å takke Allah og tilbe Ham, både tidlig og sent på dagen, som et uttrykk for glede over Allahs nåde og som en påminnelse om Allahs storhet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allah svarer på sine tjeneres bønner og gir dem det de ber om, selv når forholdene virker umulige, slik Han ga Sakarja en sønn i hans høye alderdom.
2. Å prise og takke Allah er en viktig del av troen, og det bør gjøres både om morgenen og om kvelden, for å minne oss selv om Allahs velsignelser gjennom hele dagen.
3. Når Allah gir oss en velsignelse, bør vi takke Ham og oppmuntre andre til å gjøre det samme, slik Sakarja gjorde med folket sitt.
4. Kommunikasjon kan skje på mange måter, og selv når man ikke kan snakke, kan man formidle budskapet gjennom tegn og handlinger.
5. Dette verset viser hvor viktig bønn og tilbedelse er i islam, og hvordan de styrker forholdet mellom mennesket og Allah, og skaper glede og fred i hjertet.