Sure Taha — Vers 110

Ord med behov for forklaring:

• "Mā bayna aydīhim" – det som er foran dem, det vil si det som venter dem av dommedagens hendelser.
• "Mā khalfahum" – det som er bak dem, det vil si deres liv i denne verden og det de har etterlatt seg.
• "Lā yuḥīṭūna bihī ʿilman" – de omfavner Ham ikke med kunnskap, det vil si at ingen skapning kan fatte Guds vesen eller fullt forstå Hans visdom.

Tolkning av verset:

Allah, den Opphøyde, kjenner fullt ut alt som menneskene står overfor av dommedagens begivenheter, og Han kjenner også alt det de har opplevd og gjort i denne verdenen. Ingen av Hans skapninger – verken mennesker, engler eller jinner – kan omfavne Ham med kunnskap, verken når det gjelder Hans vesen, Hans egenskaper eller Hans visdom. De kan ikke fatte Ham, og de kan heller ikke forstå hva Han vil gjøre med dem. Allahs kunnskap omfatter alt, mens skapningenes kunnskap er begrenset og utilstrekkelig.

Lærdommer og innsikter:

• Verset lærer oss at Allahs kunnskap er absolutt og altomfattende – ingenting er skjult for Ham, verken fortid, nåtid eller fremtid.
• Det minner oss om vår egen begrensning som mennesker, og at vi bør ydmyke oss overfor vår Skaper, for vi kan aldri fullt ut forstå Ham eller Hans avgjørelser.
• Dette skaper trygghet i hjertet til den troende, for vi vet at Allah kjenner våre omstendigheter, våre utfordringer og våre hensikter, og at Hans dom alltid er rettferdig.
• Verset oppfordrer oss til å forberede oss på det som kommer etter døden, siden Allah kjenner alt vi gjør i denne verden, og vi vil bli holdt ansvarlige for det.