Sure Taha — Vers 118

Forklaring av vanskelige ord:

• تَجُوعَ: å bli sulten, å føle sult.
• تَعْرَى: å være naken, å mangle klær.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av Guds tale til Adam (fred være med ham) etter at han fikk bo i paradiset. Gud forsikrer Adam om at han i paradiset vil være fri for to grunnleggende menneskelige behov som skaper bekymring i det jordiske liv: sult og nakenhet. Gud lover å gi Adam mat slik at han aldri vil oppleve sult, og klær slik at han aldri vil være naken. Dette er en del av Guds nåde og omsorg for Adam, og viser at paradiset er et sted for fullkommen trygghet og velvære, hvor alle behov er dekket uten anstrengelse eller bekymring. Verset understreker også at dette er en garanti fra Gud selv, ikke bare et håp eller ønske.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Guds store barmhjertighet og omsorg for sine skapninger, spesielt for mennesket som Han æret med å skape og plassere i paradiset.
• Det minner oss om at paradiset er et sted for fullkommen lykke, hvor ingen behov eller bekymringer finnes, noe som inspirerer troende til å strebe etter det gode i denne verden for å oppnå dette.
• Verset lærer oss at Gud er den som sørger for alle våre behov, og at vi bør stole på Ham i alle livets forhold, både når det gjelder mat, klær og alt annet.
• Det oppmuntrer oss til å takke Gud for de daglige velsignelsene vi har, som mat og klær, og å huske at disse er gaver fra Ham som vi bør verdsette og bruke på en god måte.
• Verset gir også et håp om at det å følge Guds veiledning fører til et liv uten frykt for mangel eller nød, både i denne verden og i det hinsidige.