Sure Al-Anbiya — Vers 31

Forklaring av enkeltord:

• Rawāsi: faste, stødige fjell som holder jorden stabil.
• An tamīda: slik at den ikke skal bevege seg eller ryste.
• Fijājan: brede veier eller passasjer.
• Subulan: stier og ferdselsårer.
• Yah'tadūn: de skal finne veien til det som er til nytte for dem, og til sannheten.

Tolkning av verset:

Vi har satt ned faste og stødige fjell i jorden for at den ikke skal ryste og bevege seg med menneskene som bor på den. Dette er et tegn på Guds makt og omsorg for sine skapninger. Videre har Vi laget brede veier og åpne passasjer mellom fjellene, slik at menneskene kan ferdes fritt og nå sine mål i reiser og handel. Målet med dette er at de skal bruke fornuften og erkjenne Skaperens storhet, og dermed ledes til å tro på Ham og tilbe Ham alene. Gjennom naturens orden og de praktiske tilretteleggelsene i jorden, viser Gud menneskene sin nåde og inviterer dem til ettertanke.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser Guds allmakt og visdom i skapelsen, og at jorden er tilrettelagt for menneskets liv og virke på en perfekt måte.
• Det oppfordrer mennesket til å betrakte naturen rundt seg og reflektere over skaperverkets tegn, noe som styrker troen og takknemligheten til Gud.
• Det minner oss om at alle Guds gaver, som fjell og veier, har et formål – å gjøre livet lettere for oss og lede oss nærmere Ham.
• Verset inspirerer til å bruke de naturlige ressursene og mulighetene på jorden på en klok måte, samtidig som vi anerkjenner at alt kommer fra Gud.