Sure Al-Anbiya — Vers 62

Ord- og uttrykksforklaringer:

• آلِهَتِنَا – våre guder; her mener de avgudsbildene og idolene de dyrket.
• فَعَلْتَ – du gjorde / du utførte.

Tolkning av verset:

Da folket kom tilbake og så at deres avguder var knust i stykker, ble de fylt av sinne og vantro. De ble ført til Ibrahim (fred være med ham) og spurte ham med et anklagende og irettesettende tonefall: «Er det du som har gjort dette mot våre guder, Ibrahim?» De mente de store steinbildene og idolene de tilba, som nå lå ødelagt. Spørsmålet var ikke et genuint spørsmål om uvitenhet, men en anklage og en utfordring, for de hadde allerede en mistanke om at Ibrahim stod bak, ettersom han tidligere hadde uttalt seg kritisk mot deres avgudsdyrkelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannhetens forkjempere må være modige og stå fast, selv når de blir konfrontert av en hel folkemengde i sinne.
2. Ødeleggelsen av avgudene var et praktisk bevis på at disse gudene var maktesløse – de kunne ikke engang forsvare seg selv, enn si hjelpe sine tilbedere.
3. Verset viser hvor dypt mennesker kan synke i overtro og blind følging, når de forsvarer ting som verken skader eller gagner dem.
4. Det oppfordrer den troende til å bruke fornuft og logikk i møte med overtro, og til å bekjempe falske forestillinger med klokskap og mot.
5. Historien om Ibrahim lærer oss at sannhetens folk alltid vil møte motstand, men at Allahs støtte følger dem som handler oppriktig for Hans skyld.