Sure Al-Mu'minun — Vers 55

Ord som trenger forklaring:

• أَيَحْسَبُونَ: tror de, tenker de.
• نُمِدُّهُم: det Vi gir dem i rikelige mengder, som en forlengelse av deres liv og goder.
• مِن مَّالٍ وَبَنِينَ: av rikdom og sønner (barn).

Tolkning av verset:

Tror disse vantro som er opptatt av sine jordiske goder, at det Vi gir dem av rikdom og barn i denne verden, er et tegn på at de fortjener godhet og ære fra Oss? At Vi har gitt dem disse tingene fordi de er verdifulle i Våre øyne? Sannheten er at dette ikke er en belønning for dem, men snarere en prøvelse og en utsettelse. Vi gir dem godene for å la dem fortsette i sitt hovmod og sin overtredelse, slik at de blir tiltrukket av det som skader dem, uten at de merker det. Dette er en form for gradvis nedbrytning (istidrāj), der de får mer og mer, mens de tror at det er til deres fordel, men i virkeligheten fører det dem nærmere straffen.

Lærdommer og formaninger fra verset:

1. Rikdom og barn er ikke nødvendigvis et tegn på Guds kjærlighet eller gunst; de kan være en prøvelse og en utsettelse fra Allah.
2. En troende bør ikke bli forført av jordiske goder, men heller se på dem som en ansvarstest og en mulighet til å takke og adlyde Allah.
3. Allahs utsettelse med å straffe de urettferdige er ikke et tegn på at Han godkjenner deres handlinger, men en del av Hans visdom og rettferdighet.
4. Dette verset oppmuntrer den troende til å være ydmyk og ikke misunne de vantro for deres midlertidige goder, for den sanne belønningen ligger i det evige livet og Guds tilfredshet.
5. Det minner om at Allahs måte å håndtere mennesker på er full av visdom, og at ingenting skjer uten en hensikt – selv ikke når de onde får mer av det de ønsker.