Sure Al-Imran — Vers 23

Forklaring av vanskelige ord:

• "Næsīban" (نَصِيبًا): En andel eller del.
• "Kitāb" (الكِتَاب): Her siktes det til Toraen (at-Tawrāh).
• "Yad'ūna" (يُدْعَوْنَ): De blir kalt/innkalt.
• "Yatawallā" (يَتَوَلَّى): Vender seg bort.
• "Mu'riḍūn" (مُعْرِضُونَ): De som vender ryggen til sannheten i avvisende holdning.

Tolkning av verset:

Allah henvender seg til Profeten Muḥammad (fred og velsignelser være med ham) og sier: "Har du ikke sett, o Profet, de jødene som fikk en andel av kunnskap fra Toraen, og som visste gjennom den at det du har kommet med er sannheten?" Disse menneskene ble innkalt til å følge Allahs bok – enten det er Toraen som bekrefter Profetens budskap, eller Qur'ānen som ble åpenbart til ham – for at den skulle dømme mellom dem i deres tvister. Men da dommen ikke falt i tråd med deres personlige ønsker og begjær, vendte en gruppe av deres lærde og ledere seg bort i avvisning, og de nektet å akseptere sannheten. Dette til tross for at de hevdet å følge sin bok, og det ville ha vært mer passende for dem å være de raskeste til å underkaste seg Allahs dom.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten må følges selv om den ikke stemmer overens med ens egne ønsker og interesser. Troen krever oppriktighet og underkastelse til Allahs dom i alle forhold.
2. Kunnskap alene er ikke nok; det som teller er å handle i samsvar med kunnskapen. De som fikk en andel av boken, men avviste sannheten, er et eksempel på at viten uten handling er uten verdi.
3. Verset oppfordrer oss til å ta imot Allahs bok med åpne hjerter og villighet til å følge dens lover, for den er kilden til rettferdighet, fred og lykke i dette livet og det neste.
4. Det advarer mot hykleri og stolthet, som fører til at man avviser sannheten når den ikke passer ens egne ønsker. Den sanne muslim er den som setter Allahs vilje over sin egen.