Sure As-Sajda — Vers 10

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• ضَلَلْنَا فِي الْأَرْضِ: betyr at vi blir borte i jorden, det vil si at kroppene våre går i oppløsning og blir til jord.
• خَلْقٍ جَدِيدٍ: en ny skapelse, det vil si å bli gjenoppreist til et nytt liv etter døden.
• بِلِقَاءِ رَبِّهِمْ: møtet med sin Herre på oppstandelsens dag.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet oppstandelsen, sa med undring og fornektelse: «Når vi dør og blir borte i jorden, og kroppene våre blir til støv og jord, skal vi virkelig da bli skapt på nytt og vekkes til live igjen?» De mente dette var umulig og ufornuftig, og de sa det ikke for å søke sannheten, men av stahet og innbilskhet. Sannheten er at de i sitt innerste fornektet møtet med sin Herre på dommens dag, og derfor benektet de oppstandelsen og avviste den uten noe gyldig grunnlag.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser at fornektelsen av oppstandelsen ikke skyldes fornuft eller logikk, men snarere et hovmodig hjerte som nekter å underkaste seg sannheten.
2. Det minner oss om at den som tror på møtet med sin Herre, vil leve et liv preget av ansvarlighet og gode gjerninger, fordi han vet at han skal stå til regnskap.
3. Verset oppfordrer oss til å tenke over hvordan jorden gir liv etter død – den samme guddommelige kraften som skapte oss første gang, er i stand til å gjenskape oss.
4. Troen på oppstandelsen og møtet med Allah er en kilde til håp og trøst for de troende, fordi den lover dem rettferdighet og belønning for deres gode handlinger.
5. Verset advarer mot å følge sine egne innfall og benekte sannheten uten bevis, for dette fører til fortapelse både i denne verden og i det hinsidige.