Sure As-Sajda — Vers 27

Forklaring av enkeltord:

• الْجُرُزِ (al-juruz): Den tørre, golde jorden som ingenting vokser på, og som er uten planter eller vegetasjon.
• نَسُوقُ (nasūqu): Vi fører eller sender (vannet) dit.
• أَنْعَامُهُمْ (anʿāmuhum): Deres husdyr, som kameler, storfe og sauer.

Tolkning av verset:

Allah stiller et spørsmål til dem som benekter oppstandelsen etter døden: Har de ikke sett og lagt merke til at Vi sender regnvannet til den tørre, golde jorden som er helt uten vegetasjon? Gjennom dette vannet får Vi fram avlinger og planter i ulike farger og former, slik at både deres husdyr og de selv kan spise av det og leve av det. Husdyrene beiter på gresset og plantene, mens menneskene spiser av kornet, fruktene og andre avlinger. Ser de ikke disse tydelige tegnene på Allahs makt? Den som er i stand til å gi liv til den døde jorden og få fram vegetasjon fra den, er også i stand til å vekke opp de døde fra gravene deres på oppstandelsens dag. Hvorfor reflekterer de ikke over dette og innser at Han som gjorde dette, har makt over alt?

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser Allahs fullkomne makt og evne til å gi liv etter død, ved å sammenligne gjenopplivingen av den døde jorden med gjenopplivingen av menneskene på oppstandelsens dag.
2. Det oppfordrer mennesket til å betrakte naturen og skaperverket med ettertanke og refleksjon, fordi det i naturens under ligger klare bevis på Skaperens eksistens og makt.
3. Verset minner oss om Allahs store nåde og velsignelser overfor sine skapninger, ved at Han sender regn og gir næring til både mennesker og dyr, noe som bør fylle hjertene med takknemlighet og kjærlighet til Ham.
4. Det advarer mot fornektelse og stahet, og oppfordrer til å bruke fornuften og øynene til å se sannheten, slik at troen blir sterkere og hjertet får ro.