Sure As-Saffat — Vers 150

Ord og uttrykk i verset:

• أَمْ: brukes her som et spørsmål som uttrykker bebreidelse og irettesettelse.
• خَلَقْنَا: Vi (Gud) skapte.
• الْمَلَائِكَةَ: englene.
• إِنَاثًا: hunkjønn / kvinner.
• شَاهِدُونَ: til stede / vitner.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av Guds irettesettelse av de vantro araberne som hevdet at englene var Guds døtre. Gud stiller dem et spørsmål som avslører det absurde i deres påstand: Var de til stede da Gud skapte englene, slik at de kunne se at de ble skapt som hunkjønn? Selvfølgelig ikke! De har ingen kunnskap eller bevis for en slik påstand. Verset utfordrer dem til å komme med et vitne eller et bevis for det de sier, og påpeker at deres påstand er ren løgn og oppspinn, uten noe grunnlag i virkeligheten. Hvordan kan de tilskrive Gud døtre, når de selv forakter døtre og foretrekker sønner? Dette viser hvor urimelig og selvmotsigende deres tro var.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset lærer oss at vi ikke må si noe om Gud uten kunnskap, og at vi må være forsiktige med å tillegge Gud egenskaper som ikke er bekreftet i åpenbaringen.
2. Det viser Guds rettferdighet og hans omsorg for menneskets fornuft, ved at Han utfordrer dem til å komme med bevis for sine påstander.
3. Verset advarer mot å følge tradisjoner og overtro som strider mot sunn fornuft og den guddommelige åpenbaringen.
4. Det minner oss om at englene er Guds ærede tjenere, og at vi må ha respekt for dem slik de er beskrevet i Koranen og Sunnah, ikke slik overtroiske forestillinger fremstiller dem.
5. Verset styrker troen på Guds enhet og renhet fra alle mangler, og at Han er opphøyet over å ha barn eller partnere.