Sure An-Nisa — Vers 117

Forklaring av enkeltord:

• Ināthan (إِنَاثًا): Kvinnelige navn eller avguder som ble gitt kvinnenavn, som Al-Lāt, Al-ʿUzzā og Manāt.
• Shayṭānan marīdan (شَيْطَانًا مَّرِيدًا): En opprørsk og gjenstridig djevel som har brutt ut av lydighet mot Allah og er dypt fortapt i ondskap og fordervelse.

Tolkning av verset:

Dette verset avslører den sanne tilstanden til de vantro som avgudsdyrker. Det Allah her påpeker, er at de i sannhet ikke tilber noe annet enn tomme og verdiløse avguder – skapninger som verken kan skade eller gagne dem. Disse avgudene ble gitt kvinnelige navn som Al-Lāt, Al-ʿUzzā og Manāt, noe som gjorde dem enda mer meningsløse, ettersom de var døde og maktesløse objekter. I realiteten er det imidlertid ikke disse avgudene de følger, men Satan selv – den opprørske og fortapte djevelen – som har forledet dem til denne avgudsdyrkelsen og fått dem til å forlate den sanne tilbedelsen av Allah alene. Dermed er deres tilbedelse i bunn og grunn en tilbedelse av Satan, som er den egentlige kilden bak deres villfarelse og deres bortgang fra sannheten.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Avgudsdyrkelse er en tom og meningsløs handling, fordi det som tilbes utenom Allah, verken har makt til å skade eller gagne.
• Satan er menneskehetens erkefiende, og han arbeider i det skjulte for å lede dem bort fra den rene troen og inn i overtro og villfarelse.
• Verset advarer oss mot å følge blinde tradisjoner og skikker som strider mot Allahs veiledning, selv om de er utbredt blant folk.
• Det minner oss om viktigheten av å være årvåkne overfor Satans list, og å søke beskyttelse hos Allah gjennom oppriktig tro og lydighet.
• Den sanne tilbedelsen er kun rettet mot Allah alene, og den som vender seg bort fra dette, ender i realiteten i Satans fotspor.