Sure Muhammad — Vers 18

Ord- og uttrykksforklaringer:

• الساعة: Dommedag, den store time da alt vil ende og menneskene skal stå til regnskap.
• أشراطها: Tegnene og forvarslene som varsler om at Dommedag nærmer seg.
• بغتة: Plutselig, uten forvarsel eller mulighet til å forberede seg.
• ذكراهم: Deres påminnelse, formaning og anger – altså at de skal ta lærdom og angre.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål til dem som avviser sannheten: Hva er det egentlig de venter på? De venter ikke på noe annet enn Dommedag – at den skal komme over dem plutselig, uten at de har noen anelse om når eller hvordan. Men sannheten er at tegnene på Dommedag allerede har kommet. Profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) ble sendt som et av de største tegnene, og månen ble splittet som et tydelig varsel. Likevel tok de ikke imot advarselen. Når Dommedag faktisk kommer, hva skal de da med påminnelse og anger? På det tidspunktet vil ingen formaning eller omvendelse være til nytte for dem – døren til anger vil være lukket, og de vil stå ansikt til ansikt med konsekvensene av sine valg.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Mennesket må ikke utsette å tro og handle rett, for Dommedag kommer uventet – og da hjelper ingen anger.
• Tegnene på Dommedag er allerede synlige, og derfor bør man ta advarslene på alvor før det er for sent.
• Allahs nåde er stor, men den har en tidsramme – den som venter til siste øyeblikk, vil finne at døren til omvendelse er stengt.
• Verset oppfordrer til å leve i bevissthet om det som kommer, og til å bruke tiden her i verden til det som gagner en i det hinsidige – tro, gode gjerninger og oppriktig anger.