Sure An-Najm — Vers 52

Forklaring av vanskelige ord:

• Aẓlam (أظلم): mer urettferdige, mer undertrykkende i sin vantro og synd.
• Aṭghā (أطغى): mer opprørske og mer overmodige i sin ulydighet mot Allah.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forteller at Han også utryddet Noas folk (qawm Nūḥ) før ʿĀd og Thamūd. Disse folkene ble ødelagt for deres synders skyld. Noas folk var enda mer urettferdige og enda mer opprørske enn de som kom etter dem. Dette skyldtes at Noa (fred være med ham) ble hos dem i nesten tusen år – nærmere bestemt 950 år – og kalte dem til å tilbe Allah alene, men de fortsatte i sin stahet, fornektelse og tyranni. De avviste sannheten til tross for de lange og gjentatte formaningene, og deres ondskap og overmot vokste bare. Derfor fortjente de en streng straff, og Allah lot dem drukne i flommen.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs straff er rettferdig og rammer dem som fortsetter i undertrykkelse og opprør, uansett hvor lenge de får utsettelse.
2. Langvarig tid og mange advarsler er ingen unnskyldning for å fortsette i vantro – tvert imot øker det ansvaret og alvoret i synden.
3. Historiene om tidligere folk er en påminnelse om at ingen makt eller styrke kan beskytte mot Allahs straff når Hans dom faller.
4. Verset oppmuntrer den troende til å være ydmyk og rask til å vende tilbake til Allah, og advarer mot hovmod og stahet som førte til at tidligere folk ble utslettet.