Sure Al-An'am — Vers 24

Ord og uttrykk som trenger forklaring:

• كَذَبُوا عَلَىٰ أَنفُسِهِمْ: De løy mot seg selv ved å nekte for sin egen avgudsdyrkelse og sine løgner.
• وَضَلَّ عَنْهُم: Det forsvant og forlot dem; de mistet det fullstendig.
• مَا كَانُوا يَفْتَرُونَ: Det de pleide å finne på og dikte opp i verden, nemlig at deres avguder skulle være deres hjelpere og forbønnere hos Gud.

Tolkning av verset:

Se, du som er sendt med budskapet, med undring og ettertanke: Hvordan kunne disse avgudsdyrkerne lyve så åpenlyst mot seg selv? På dommens dag, når de blir spurt om sine avguder, vil de sverge på at de ikke var avgudsdyrkere – og dermed benekte sannheten som de selv levde i. De fornektet sitt eget liv og sine egne handlinger. Og alt det de hadde diktet opp og forestilt seg om at deres avguder skulle hjelpe dem, gå i forbønn for dem, eller redde dem fra straff – alt dette forsvant og forlot dem i det øyeblikket de trengte det mest. Deres falske guder viste seg å være maktesløse, og deres håp ble til skuffelse og fortapelse. Dette er et bilde på hvor nytteløst det er å sette sin lit til noe annet enn Gud alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Løgn og selvbedrag fører alltid til tap, både i denne verden og i det hinsidige. Den som lyver mot seg selv, vil til slutt miste alt.
• Å knytte seg til noe annet enn Gud – enten det er avguder, mennesker eller materielle ting – er en illusjon som vil forsvinne når sannheten kommer for en dag.
• Verset lærer oss viktigheten av ærlighet og selvinnsikt. Den som er ærlig med seg selv om sine feil, kan søke tilgivelse og forbedring, mens den som benekter sannheten, stenger døren for Guds nåde.
• Det minner oss om at ingen kan hjelpe oss eller redde oss på dommens dag, unntatt Gud alene. Derfor bør vi rette vår tilbedelse, vårt håp og vår tillit kun til Ham.
• Verset er en trøst for de troende, for det viser at Guds sannhet alltid vil seire, og at løgn og falskhet uunngåelig vil bli avslørt og forsvinne.