Sure Yunus — Vers 72

Ord og uttrykk i verset:

• تَوَلَّيْتُمْ: vendte dere bort, avviste.
• أَجْرٍ: lønn, belønning, kompensasjon.
• إِنْ أَجْرِيَ إِلَّا عَلَى اللَّهِ: min belønning er kun hos Allah, ingen andre.

Tolkning av verset:

Dette er en del av profeten Nuḥs (Noahs) tale til sitt folk. Han sier til dem: Hvis dere vender dere bort fra min formaning og ikke tar imot mitt kall til å tro på Allah, så har dere ingen unnskyldning overfor meg. For jeg har aldri bedt dere om noen lønn eller belønning for det jeg formidler til dere. Jeg har ikke krevd noe av deres rikdom eller eiendeler som kunne få dere til å avvise meg. Min belønning og min lønn er utelukkende hos Allah, Han som kjenner alles gjerninger. Enten dere tror eller ikke, så endrer ikke det min holdning, for jeg er blitt befalt av min Herre å være blant dem som overgir seg fullstendig til Ham – muslimene – de som følger Hans påbud og avstår fra Hans forbud. Jeg er ikke blant dem som søker verdslig vinning ved å formidle sannheten, men blant dem som adlyder Allah og handler rettferdig.

Lærdommer og visdom fra verset:

• En sann budbringer og forkynner søker ikke materiell gevinst fra mennesker; hans lønn er hos Allah alene. Dette gjør forkynnelsen ren og oppriktig.
• Islams forkynnere og lærere bør være et forbilde i uselviskhet, og deres mål bør være Allahs tilfredshet, ikke folks belønning eller anerkjennelse.
• Troens styrke viser seg i fullstendig overgivelse til Allahs vilje, både i medgang og motgang, og i å fortsette å gjøre det gode selv når andre vender seg bort.
• Dette verset lærer oss at sannheten ikke trenger å kjøpes eller selges; den er gratis og tilgjengelig for alle som ønsker å høre. Dette gjør Islam til en religion som appellerer til fornuft og hjerte, ikke til lommeboken.