Sure Taha — Vers 129

Forklaring av vanskelige ord:

• Kalimah (كَلِمَةٌ): Her menes Guds beslutning og visdom.
• Sabakat (سَبَقَتْ): Som allerede er fastsatt og avgjort på forhånd.
• Lizāman (لِزَامًا): Nødvendig og uunngåelig straff som følger umiddelbart.

Tolkning av verset:

Dersom det ikke var for et ord som allerede var fastsatt av din Herre, og en fastsatt tid som er bestemt hos Ham, ville straffen ha vært uunngåelig og rammet dem umiddelbart i denne verden. Dette er fordi de fortjener den på grunn av sin vantro og sine synder. Men Allahs visdom og beslutning har fastsatt at ingen skal straffes før beviset er etablert mot dem, og at straffen skal utsettes til et bestemt tidspunkt – Dommedagen. Derfor er straffen ikke fremskyndet, selv om de fortjener den, fordi Allah har utsatt den til et fastsatt tidspunkt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs tålmodighet og nåde er stor – Han haster ikke med straff, men gir menneskene mulighet til å angre og vende tilbake til Ham.
2. Allahs beslutning er alltid basert på visdom og rettferdighet – ingenting skjer tilfeldig.
3. Troen på Dommedagen gir den troende trygghet og håp, fordi rettferdigheten vil skje fullt ut på den dagen.
4. Verset oppfordrer oss til å utnytte tiden før straffen kommer, og til å søke tilgivelse og gjøre gode gjerninger.
5. Det viser at Allahs barmhjertighet overgår Hans vrede – Han gir alltid mulighet for omvendelse før straffen inntreffer.